Norges Bank 1816 2016 tar for seg en av landets mest sentrale institusjoner de siste to hundre år.

To oppgaver sto sentralt ved bankens fødsel: Å sikre en stabil verdi på sedlene den utstedte, samt å yte lån til landets innbyggere, som eneste bank i den nye staten. Gjennom 1800-tallet ble den siste oppgaven stadig mindre viktig, ettersom andre banker vokste frem. Oppgaver knyttet til å sikre et fungerende betalingssystem, finansiell stabilitet og krisebekjempelse som alle kjennetegner moderne sentralbanker kom i forgrunnen.

Bankens rolle som kriseløser ble gjennom 1800-tallet utviklet i samspill med staten og de politisk valgte myndigheter. Gjennom disse oppgavene kom Norges Bank til å påvirke landets økonomiske, i perioder også politiske, utvikling. Særlig sentral ble sentralbanken i 1920- og 30-årene, en tid preget av dype økonomiske kriser og kraftige politiske brytninger. Etterkrigstiden ga en redusert betydning og selvstendighet for sentralbankene og særlig i Norge. Etter flere år med friere markeder, store oljeinntekter og betydelig oppbygning av kapital i oljefondet har Norges Bank igjen inntatt en sentral plass i norsk økonomi og politikk.

Einar Lie (f. 1965) er professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo

Jan Thomas Kobberrød (f. 1973) er professor i historie ved Høgskolen i Sørøst-Norge

Eivind Thomassen (f. 1986) er historiker og forsker ved Universitetet i Oslo

Gjermund Forfang Rongved (f. 1980) er historiker med ph.d. fra Universitetet i Oslo