Skillene mellom spesialpedagogikk og allmennpedagogikk er kunstige, og forfatteren viser hvordan man kan redusere disse skillene gjennom konkrete eksempler og erfaringer fra praksis. Ifølge forfatteren er det viktig at alle rundt barnet opparbeider en varhet som er affektivt fundert. Enkeltbarnets fremgang og trivsel er en indikasjon på om arbeidet lykkes. Inkludering må kjennes og er ikke primært et tiltak.

Forfatteren henter eksempel og fortellinger fra et Udir-prosjekt der hele laget rundt barna skal bidra til at den spesialpedagogiske hjelpen er skreddersydd for enkeltbarn, og der intensjonen er å styrke det allmennpedagogiske tilbudet til alle barn. 

I boken legges det vekt på hvordan det kan skapes et inkluderende miljø i barnehagen. Forfatteren tar utgangspunkt i et språkmaterielt, organisk perspektiv hvor innhold oppstår i de sammenhengene, i de rommene og gjennom de kroppene som er i øyeblikkene. Hvert begrep er samtidig handlende og metodologisk. Bevisste og ubevisste faktorer spiller med. Språket kan bli vår «nye» kvalitet og pedagogikk, men da kreves det at vi tar inn over oss at det er i stadig bevegelse, og at vi alltid er underveis i det.

Anne Beate Reinertsen er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold, fakultet for lærerutdanninger og språk, institutt for pedagogikk, IKT og læring.